Kunsten å hjelpe - psykomotorisk fysioterapi til mennesker med traumeerfaring

Jeg har lenge vært opptatt av hvordan psykomotorisk fysioterapi kan hjelpe mennesker med traumeerfaring og som samtidig sliter med sammensatte helseplager. Med traumer mener jeg først og fremst relasjonelle traumer, utviklingstraumer eller en persons subjektive opplevelse av overveldende, grenseoverskridende og uforståelige emosjonsutfordrende hendelser. Derfor gjennomførte jeg et forskningsprosjekt på nettopp dette temaet, da jeg tok min mastergrad ved institutt for psykisk helse på NTNU i Trondheim. Forskningsmetodikken jeg brukte var individuelle semistrukturerte dybdeintervjuer av psykomotorikere i trøndelag. Datamaterialet ble analysert etter prinsipper om systematisk tekstkondensering. Formålet med studien min var å utforske hvordan psykomotoriske fysioterapeuter beskriver hvordan de tilnærmer seg pasienter med traumeerfaring der symptombildet er sammensatt.

Pasienter med sammensatte lidelser utgjør en stor del av helseutfordringene i samfunnet. Det er faktisk det som koster samfunnet vårt mest, hvis vi ser på sykefraværsstatistikken og årsak til uførhet. Plager i muskel- og skjelettapparatet og lettere psykiske lidelser koster samfunnet vårt til sammen over 70 mrd kroner hvert år! 

Vi vet at det er en tendens til sammenheng mellom det sammensatte symptombildet og traumeerfaring fra oppveksten. Det er gjort mye forskning på hvordan "krenkede barn blir syke voksne", som professor A.L. Kirkengen skriver om. Det finnes så langt lite forskning på behandlingen denne pasientgruppen får fra Norsk psykomotorisk fysioterapi. Det var derfor veldig spennende for meg å grave dypere i hva en psykomotoriker mener selv at han/ hun kan gjøre for denne pasientgruppen, altså de med sammensatte plager som har med seg traumeopplevelser fra oppveksten. 

Resultatet fra studien min viste at psykomotorikerene mente at de bidro med økt kroppsbevissthet, som kan gi forståelse for og trygghet på egne reaksjoner. De bidro med trygghet og tillit i relasjonen gjennom en utforskende og anerkjennende tilnærming, og de bidro med en helhetlig forståelse for pasientenes plager. 

Trygghet og tillit i relasjonen mellom terapeut og pasient er noe jeg også har fordypet meg i. Faktisk er det store metodetunge og fagfellevurderte forskningsstudier som viser at relasjonen i terapirommet står for halvparten av årsak til behandlingseffekten. I en fagkronikk publisert i Fysioterapeuten har jeg lagt vekt på hvordan de relasjonelle virkemidlene våre er antagelig vel så viktige som de tekniske ferdighetene for å oppnå tillit hos pasienten. Den hyggelige, aktivt lyttende og empatiske terapeuten påvirker sannsynligvis utfallet av et behandlingsforløp i vel så stor grad som fysioterapeutens verktøykasse. Det er flere forskningsstudier som peker på at en positiv interaksjon mellom pasient og terapeut er assosiert med redusert smerte, redusert uførhet og høyere tilfredshet med behandlingen. Et sterkt bånd og god relasjon mellom pasient og terapeut kan dessuten være med på å forsterke effekten av de intervensjonene vi velger å bruke.

Vi mennesker har et grunnleggende behov for å bli sett, forstått, validert, speilet og støttet. Dette er vedtatt og nedfelt i nervesystemet vårt. Når omsorg, kjærlighet og trygghet er blitt rokket ved fra barnsben av, hva er vel  viktigere da enn en empatisk og omsorgsfull terapeut som har en verktøykasse fylt med varme og fordomsfrihet og evner å møte mennesket der det er?

Som Søren Kierkegaard sa det om kunsten å hjelpe:

«At man, naar det i Sandhed skal lykkes En at føre et Menneske hen til et bestemt Sted, først og fremmest maa passe paa at finde ham der, hvor han er, og begynde der. Dette er Hemmeligheden i al Hjælpekunst. Enhver, der ikke kan det, han er selv i en Indbildning, naar han mener at kunne hjælpe en Anden. For i Sandhed at kunne hjælpe en Anden, maa jeg forstaae mere end han – men dog vel først og fremmest forstaae det, han forstaaer. Naar jeg ikke gjør det, saa hjælper min Mere-Forstaaen ham slet ikke.»

For kilder til mine påstander viser jeg til artiklene:

https://www.fysioterapeuten.no/fagfellevurdert-psykomotorisk-fysioterapi-traumer/psykomotorisk-fysioterapi-til-mennesker-med-traumeerfaring--en-kvalitativ-intervjustudie/125527<br>

https://fysioterapeuten-eblad.no/dm/fysioterapeuten-10-16/files/assets/basic-html/page-34.html#<br>

Bildet er fra Nepal, Gahndruk, november 2023